Hvordan vurderes beslutningstaking i psykologien?

Psykologien beskriver beslutningstaking i tre deler; a) minst to handlingsalternativer eksisterer, b) det er knyttet visse forventninger til potensielle utfall fra hver av disse handlingsalternativene og c) konsekvensene knyttet til de potensielle utfallene blir målt på en evaluerende basis og understreker våre personlige verdier og målsetninger.  

Akkurat nå velger jeg å skrive denne bloggen, men jeg kunne også styrtet en halvliter Hansa eller råkjørt i Bergen sentrum. I psykologien er dette et minimum. Jeg tar en aktiv beslutningen først når jeg står overfor minst to handlingsalternativer.

En av grunnene til at vi er mer utviklet enn andre dyr, er at vi har en bedre evne til å tenke abstrakt. Abstrakt tenkning beskrives som evnen til å kalkulere, sortere, kategorisere, sette ting i kontekst, dra slutninger og tolke komplekse ideer. Det vil si at vi har evnen til å knytte visse forventninger til fremtidige utfall for hver av de ulike handlingsalternativene vi står overfor. Disse forventningene kan for eksempel uttrykkes i prosenter, altså sannsynligheter for at noe skal inntreffe. I mitt tilfelle, så forventer jeg å «ace» (urban dictionary: To pass a test or quiz. Often-used in school. «I totally aced that math quiz; I got a 96%») denne bloggen hvis jeg velger å bruke tid på dette, jeg forventer å bli full hvis jeg velger å drikke, og jeg forventer å bli arrestert hvis jeg råkjører i Bergen i sentrum. Jeg tillegger en ganske stor sannsynlighet for disse potensielle utfallene.

Etter man har foretatt en beslutning vil man være i en posisjon til å vurdere konsekvensene. Vi kan tolke disse konsekvensene som enten positive eller negative. Ofte er det slik at vi tillegger større vekt på negative utfall enn positive utfall. Dette beskrives blant annet i prospekt teorien. Figuren under beskriver at man «taper» mer nytte av et litt negativt utfall en nytten man «vinner» av en litt positivt utfall. Det kan man se fordi helningen på kurven er bratt på den negative siden og slak på den positive siden. For eksempel ville jeg vært mye mer plaget hvis jeg på et mirakuløst vis skulle få en dårlig karakter i dette faget, enn gleden jeg kommer føle når jeg får en god karakter. I matematiske termer kan nytte være avkastning, for eksempel i aksjemarkedet vil nytten beregnes ved å gange sannsynligheten for en positiv avkastning med en eller annen størrelsesverdi på oppgangen.

Ofte skilles det mellom to ulike beslutningsmodeller for å analyse beslutninger, normative og deskriptive. Normative beslutningsmodeller sier noe om hva en bør gjøre, gitt en underliggende antakelse om full informasjon. I økonomifaget vil det kommet til uttrykk ved at man for eksempel velger det prosjektet med høyest nåverdi. Deskriptive beslutningsmodeller forteller hvordan vi faktisk tar avgjørelser. Blant annet er våre beslutninger påvirket av subjektive risikovurderinger, som diskutert i det første blogginnlegget, og alle de skjevheten og heuristikkene som følger med.